Bestefar jeg aldri fikk møte.

Nå forstår jeg hvorfor Besta alltid låste døren før jul, og ingen fikk komme in.

Stavanger Aftenblad 04.01.1954

Karmøybu død i England

Olav Johan Kristoffersen Hemnes fra Ferkingstad døde plutselig i Preston i England 2.juledag om lag 51 år gammel.

Hemnes påmønstret Haugesundrederiet F. N. Nordbø’s «Island», for kort tid siden. Skipet nådde England like før jul, og Hemnes var sammen med noen av mannskapet gått i land. Han satt på en kafè og lyttet til musikk og sang, da han etter å ha sittet om lag et kvarters tid falt om og døde momentant. Dødsårsaken var hjertefeil.

Trass i at han ikke kjente seg sterk, tok Hemnes likevel ut til sjøs da det bød seg et høve nå like før jul. Dette anså han som den sikreste måte å sørge for seg og sin familie på. I første ekteskap hadde han en pike som ble konfirmert i høst, og som var begynt på realskole. Henne ønsket han å hjelpe fram, og det var blant annet derfor han dro til sjøs. Men så gikk lyset ut, og hustru og barn sammen med hans gamle mor fikk det mørkt i julen.

Bygget i 1926 som "Anita L. M. Russ". Omdøpt til "Island" i 1952. Ble i 1954 omdøpt til "Hildegard Peters".

Rederi: F. N. Nordbø, Haugesund

En veldig trist historie om min Bestefar.

Jeg forsto aldri hvorfor Besta var så sint før jul, og bare stengte døren, og ingen fikk komme in når julen nærmet seg. Jeg kan ikke huske å ha feiret jul med henne noen gang. 

Besta bodde ikke så langt fra oss. Vi gikk bare rett over garden.

Besta var verden beste bestemor. 

Hver dag etter skoletid gikk vi hjem til Besta. Hun laget middag til oss hver dag. 

Hun var alltid der for oss, og døren sto alltid åpen.

Omsorg kjærlighet og trygghet, ja det var ikke grenser for raushet.

Når vi var lei oss var Besta alltid der og trøstet oss, og sengen sto alltid klar om vi trengte det. 

Ja kjærligheten og omsorgen var uendelig. 

Men når julen nærmet seg, låste du døren og ingen fikk komme in. 

Jeg forsto ingenting.....

Jeg husker at vi prøvde å få henne med oss til å feire jul med oss, men hun nektet. 

Dette syns jeg var veldig trist.....

Når julen var over, og hverdagene kom tilbake, var alt som før, og døren hos besta ble åpen igjen, og alt var som før. 
Nå forstår jeg hvorfor du aldri ville feire julen med oss, du mistet din store kjærlighet 2 juledag, bare 39 år gammel, og satt igjen alene med barna.
For en sorg å bære resten av livet.
Selv om jeg aldri fikk oppleve min Bestefar, så var du både Bestefar og Bestemor og mer en det. Og du kunne det aller meste, selv om du bare hadde en hånd.

Kjære Besta

Nå er det gått 21 år siden du døde. Men du blir aldri glemt.

I hjertet mitt lever du for alltid.

Nina