Jeg er ekstremt høysensitiv grunder med mye energi!
Jeg har vært ekstremt høysensitiv helt siden jeg ble født. Dette er en flott egenskap det å ha medfølelse for andre. Jeg forstår lett andre og kan lett sette meg inni andres situasjon.
Det er kanskje derfor jeg er så fantasifull og det koker over av ideer..
Jeg kan se en fremende inni øynene og kjenne sorgen..
Jeg er ekstremt sensitiv også for lukter. Jeg blir lett kvalm av parfyme, røykelukt, sterainrøyk, olje osv. Mannen min sier jeg har spor-nese.
Men det å være ekstremt sensitiv kan også by på utfordringer i blant.
Bare noen er lei seg, så gråter jeg med dem, eller gråter av glede med dem. Det trenger ikke være noen jeg kjenner, jeg gråter like mye av noen på TV. Kanskje noen synger en vakker sang, da gråter jeg, eller av glede av at noen har fått noe til, mestret noe, da gråter jeg av glede for dem.
Ja i det hele tatt så renner det i strie strømmer av mye glede, men også sorger.
Så alt det fantastiske kan også bli litt slitsomt, og lite kan fort bli mye....
En film eller noe på nyhetene er nok til at jeg blir veldig emosjonell. Dei viser så mye sterke og triste ting på nyhetene, så det meste leser jeg faktisk ikke, for å slippe å bli trist å lei. Jeg blir nødt til å beskytte meg for slike negative energier. Så jeg lever inni min egen lille verden, der det er godt å være for min sjel.
Men når jeg er der ute, tar jeg i mot alle. Jeg elsker folk. Folk gir meg energi og glede, og vist jeg kan hjelpe noen blir jeg ekstra glad.
Men når ting går i mot meg, og noen vil meg vondt, blir jeg fort emosjonell, og alt ser fort veldig dramatisk ut inni hode mitt. Spessielt vist jeg har jobbet veldig hardt og og slitt mye og gitt alt for å nå mitt mål. Jeg har ikke så lett for å sette min egne begrensinger. Noen må fortelle det til meg at jeg har fått nok, men det er ikke alltid at det går in da heller...
Jeg har slitt med Dysleksi og spessielt Dyskalkuli og store konsentrasjonsvansker helt siden jeg var liten, og derfor slet jeg med å henge med på skolen. Og trodde jeg var du i hode... Dette gjør noe med selvtilliten din...
Jeg fikk aldri noe hjelp til dette den gang. Det resulterte i matteanst, men heldigvis har jeg skrevet mye, som gjør at jeg har klart meg greit i skrivinga. Men det har alltid vært vanskelig å lese bøker, siden jeg har konsentrasjonsvansker.
Jeg trur at det er lettere at en havner i depresjon når en er ekstremt sensitiv, for da føler en alt så mye..
Derfor vil livet mitt alltid gå litt i bølgedaler.
For 18 år siden møtte jeg veggen, og det ble helt svart, og det varte i flere år.
Men gradvis kom kunsten inni livet, og jeg begjunte å bli glad igjen. Etter det har det aldri vært helt svart, men bare litt lysegrått iblant. Kunsten er min ryggrad, den hjelper meg å holde hode oppe, og jeg får det kreative og emosjonelle ut i kunsten.
Jeg og min mann har skapt mye fantastisk sammen her i Vats, og mer kommer det....
Jeg har utrolig mye energi, og utrolig mange ideer. Jeg vil skape noe, bygge noe, gjøre noe helt spessielt. Jeg er en grunder, og jeg gir meg aldri! Men noen nedturer må til før jeg når toppen!!!
Nina Stråtveit
Det er kanskje derfor jeg er så fantasifull og det koker over av ideer..
Jeg kan se en fremende inni øynene og kjenne sorgen..
Jeg er ekstremt sensitiv også for lukter. Jeg blir lett kvalm av parfyme, røykelukt, sterainrøyk, olje osv. Mannen min sier jeg har spor-nese.
Men det å være ekstremt sensitiv kan også by på utfordringer i blant.
Bare noen er lei seg, så gråter jeg med dem, eller gråter av glede med dem. Det trenger ikke være noen jeg kjenner, jeg gråter like mye av noen på TV. Kanskje noen synger en vakker sang, da gråter jeg, eller av glede av at noen har fått noe til, mestret noe, da gråter jeg av glede for dem.
Ja i det hele tatt så renner det i strie strømmer av mye glede, men også sorger.
Så alt det fantastiske kan også bli litt slitsomt, og lite kan fort bli mye....
En film eller noe på nyhetene er nok til at jeg blir veldig emosjonell. Dei viser så mye sterke og triste ting på nyhetene, så det meste leser jeg faktisk ikke, for å slippe å bli trist å lei. Jeg blir nødt til å beskytte meg for slike negative energier. Så jeg lever inni min egen lille verden, der det er godt å være for min sjel.
Men når jeg er der ute, tar jeg i mot alle. Jeg elsker folk. Folk gir meg energi og glede, og vist jeg kan hjelpe noen blir jeg ekstra glad.
Men når ting går i mot meg, og noen vil meg vondt, blir jeg fort emosjonell, og alt ser fort veldig dramatisk ut inni hode mitt. Spessielt vist jeg har jobbet veldig hardt og og slitt mye og gitt alt for å nå mitt mål. Jeg har ikke så lett for å sette min egne begrensinger. Noen må fortelle det til meg at jeg har fått nok, men det er ikke alltid at det går in da heller...
Jeg har slitt med Dysleksi og spessielt Dyskalkuli og store konsentrasjonsvansker helt siden jeg var liten, og derfor slet jeg med å henge med på skolen. Og trodde jeg var du i hode... Dette gjør noe med selvtilliten din...
Jeg fikk aldri noe hjelp til dette den gang. Det resulterte i matteanst, men heldigvis har jeg skrevet mye, som gjør at jeg har klart meg greit i skrivinga. Men det har alltid vært vanskelig å lese bøker, siden jeg har konsentrasjonsvansker.
Jeg trur at det er lettere at en havner i depresjon når en er ekstremt sensitiv, for da føler en alt så mye..
Derfor vil livet mitt alltid gå litt i bølgedaler.
For 18 år siden møtte jeg veggen, og det ble helt svart, og det varte i flere år.
Men gradvis kom kunsten inni livet, og jeg begjunte å bli glad igjen. Etter det har det aldri vært helt svart, men bare litt lysegrått iblant. Kunsten er min ryggrad, den hjelper meg å holde hode oppe, og jeg får det kreative og emosjonelle ut i kunsten.
Jeg og min mann har skapt mye fantastisk sammen her i Vats, og mer kommer det....
Jeg har utrolig mye energi, og utrolig mange ideer. Jeg vil skape noe, bygge noe, gjøre noe helt spessielt. Jeg er en grunder, og jeg gir meg aldri! Men noen nedturer må til før jeg når toppen!!!
Nina Stråtveit
Kommentarer
Legg inn en kommentar